Kapittel 1: Tordivelen spyr i skumringen

Ingen på Bingen gård visste at tordivelen Tor en gang i tiden ble kalt Thor the Evil, og var en fryktet torpedo først i Amerika og senere i Billeby. Insektene her omkring så ham bare som et godmodig, gammelt skall som tygde hestepærer og sov i skyggen av løvetannblader. Det var i det minste sånn han trodde de så ham, helt til de to masete fluene Fly og Fløy en dag oppsøkte ham med et oppdrag.

”Saken er den,” sa Fly.

”At vi kjeder vingene av oss,” sa Fløy. Og sånn fortsatte de å snakke om hverandre.

”Har du hatt det sånn noen ganger.”

”At du føler det som om du gjør det samme hver dag, og at alt mister mening?”

”Og all lort smaker likt?”

Tordivelen Tor stirret lenge, først på Fly og så på Fløy. Fra skyggene av skallet malte blikket hans en mørkere farge enn sort.

”Dere har nettopp fortalt livshistorien min,” svarte han rustent.

”Vi tenkte kanskje å gjøre noe med det,” sa Fly.

”Ja, vi har en grinete gammel edderkopp til nabo,” sa Fløy.

”Josef Edder K..”

”Har han gjort noe galt?” spurte Tor.

”Nei, han har ikke gjort noe galt i og for seg. Han er helt ufarlig, men han plager oss ustanselig med sitt lumske humør,” sa Fløy.

”Ja, så tenkte vi kanskje å avlegge ham et lite besøk,” sa Fly.

”Liksom lage litt moro for ham,” sa Fløy engasjert.

”Så slutter han kanskje å plage oss.”

”Og så får vi kanskje en litt mer spennende dag.”

”Men problemet er bare det at vi begge har total angst for edderkopper.”

”Hvem har ikke det,” sa Fløy og nikket megetsigende.

”Derfor kom vi til å tenke på deg. Vi kjenner deg jo ikke særlig godt, men du ser ut som en kraftig kar. Og så tenkte vi at du kanskje ikke var redd for edderkopper, og at du kanskje kunne være kveldens hovmester. Du kunne komme litt før oss og liksom starte moroa,” sa Fly.

Tordivelen Tor tygde litt på det.

”Dette er ikke min greie. Jeg gjør ikke utro ektemenn, sjofle sjefer og definitivt ikke plagsomme naboer.”

Fly og Fløy så forvirret på hverandre.

”Men på den annen side,” sa tordivelen Tor. ”Det er lenge siden jeg har gjort noe som helst.” Han stirret på de fire fremste bena sine med en egen lengsel i blikket.

”Hundeskitt au, jeg gjør det. Jeg kan være hovmester for en kveld.”

”Supert, vi hadde tenkt…” begynte Fly

”Overlat detaljene til meg,” avbrøt tordivelen Tor ham forsiktig og insisterende som bare en hovmester kan det.

Fly og Fløy så på hverandre.

”Ok,” sa de i kor.

Før de fløy, avtalte de tid og sted, og fluene følte seg nesten, men bare nesten, sikre på at de hadde gjort noe klokt.

Ingen av dem snudde seg på vei bort og la merke til at den sortmuskete og livstrøtte tordivelen sto krumbøyd under løvetannbladet og kastet opp.