Kapittel 4: En dristig plan

Kapittel 4

Les kapittel 1 først

Tordivelen Tor, Josef Edder K. og fluene Fly og Fløy kravlet rundt i redet til gamle Edder K. mens de klødde seg i hodet med det de hadde av bein.

”En ting er å bestemme seg for å lage en flekk på vinduet av Eddy Nocop,” sa tordivelen Tor ettertenksomt, mens Fløy spratt over hodet hans fra den ene siden av sprekken til den andre. ”Noe helt annet er det å finne ut hvordan det skal gjøres,” la han til.

”Som du sa, er han nesten aldri alene,” sa Edder K. som satt halvveis oppe på den ene veggen og tvinnet tankespredt på en spindeltråd. ”Men det finnes enkelte unntak.”

”Ja vel, og når er det,” sa tordivelen Tor.

”Når det skal foregå noe virkelig stort, et bikubebrekk eller noe lignende, da vil han alltid være helt for seg selv helt til edderkoppbanden hans kommer tilbake fra oppdraget og rapporterer om at alt gikk glatt som et sneglespor.”

”Det høres ikke ut som om det hjelper oss stort. Vi vet fortsatt ikke hvor han befinner seg, eller når han skal gjøre sin neste store jobb.”

”Hvis ikke,” brøt Fløy ivrig inn, og alle kikket så overrasket på henne at hun begynte å stotre.

”Nei, jeg tenkte, at kanskje vi kunne skaffe dem den neste store jobben?” fikk hun til slutt fram.

”Med all respekt,” sa Edder K. tørt og kravlet ned fra veggen. ”Det er måneder siden Eddy Nocop nappet veska til fine skarabeefruer. Han er i en helt annen divisjon nå. Vi har ingenting og vi er ikke en gang i nærheten til å ha noe som kan friste Eddy Nocop til å gjøre noe som helst.”

”Men jeg tenkte,” sa Fløy, ”at vi kanskje, egentlig ikke trengte å ha noe.”

”Hva mener du? Dette bør være bra,” sa Edder K.

”Hele denne historien begynte egentlig med at Fly og jeg kjedet oss,” sa Fløy.

”Det problemet er i det minste løst,” skjøt Fly inn.

”Ja, men jeg kom til å tenke på noe Fly klagde over. Han sa at all lort smaker likt,” sa Fløy.

”Noen ganger føles det bare sånn,” sa Fly.

”Nettopp, men dette ga meg en ide. Sett at vi arrangerer en konkurranse blant alle dyra her på bingen gård om hvem som kan få fram den mest aromatiske lorten.”

”I og for seg ingen dum ide,” sa tordivelen Tor og smattet. ”Men hva har dette med Eddy Nocop å gjøre?”

”Nei, vi kunne jo utlove en helt vannvittig og overdådig premie til vinneren,” sa Fløy.

”Strålende ide,” utbrøt Edder K. ”Det er bare en hake ved den: VI HAR IKKE EN VANNVITTIG OG OVERDÅDIG PREMIE LIGGENDE PÅ LUR.”

”Jeg vet det. Men jeg tenkte, som jeg alt har sagt, trenger vi ikke å ha den,” sa Fløy.

”Og hvorfor ikke?” sa Edder K.

”Fordi Eddy Nocop skal stjele den før vi får sjansen til å dele den ut.”
Nå ble alle insektene stille.

”Jeg trodde ikke det var mulig å undervurdere en flue,” sa til slutt Edder K. ”Men nå tror jeg sannelig jeg har gjort det.”

”Planen er strålende,” sa Fly stolt.

”La meg se om jeg forstår hvordan du tenker: Alt vi trenger er en passe stor og absolutt tett beholder å oppbevare ”Premien” i,” Sa Edder K. ”Så kan vi fylle den med kumøkk om det så måtte være.”

”Hva er galt med kumøkk,” mumlet tordivelen Tor. Men Josef K. lot seg ikke affisere.

”Hovedsaken er at Eddy og edderkoppene hans tror at det er noe sinnsforvirrende verdifullt inne i beholderen,” fortsatte han.

Da vil de komme i ens ærend fra Billeby for å sikre seg den. Det de ikke vet, er at vi ligger på lur og følger etter dem til Eddy Nocops rede. Og mens de stabler varene på plass i hovedkvarteret, sniker vi oss i forveien og overrasker Eddy mens han ennå er alene.”

”Ja det var noe sånt, jeg hadde tenkt,” sa Fløy.

”Dette svinger det av,” sa tordivelen Tor. ”Hva skal vi si premien er?”

”Hva med ett kilo akasienektar fra Syd Afrika,” foreslo Fløy.

”Intet mindre,” sa Edder K., bare en tanke svimmel over de enorme dimensjonene, og så var saken avgjort.