Tordivelen spyr i skumringen

oktober 4, 2008

Kapittel 8: Maur er fødte kommunister

Filed under: Uncategorized — tordivel @ 10:31 am

Les fra kapittel 1

Tordivelen Tor hadde alltid hatet å ikke ha full kontroll. Han hadde heller aldri diltet etter andre, bestandig gått solo. Men når han diltet etter gamle Josef Eder K., føltes det godt å ikke ha kontroll over noe som helst. Han var bare med som ekstra muskler. Det var edderkoppen som trakk i alle trådene. Samtidig ble han mer og mer glad i tanken på at alt førte fram til et oppgjør med Eddy Nocop. Det virkelig den store sjansen til å legge bak seg sitt tarvelige liv, og bli en helt annen bille.

I det de kom inn under låvebrua traff de en liten, spinkel arbeidsmaur som sto og leste en utgave av Lukt og Føl, som lokket på forsiden med 25 sider ekstra dronningsstoff: ”Se dronning Maurika III’s nye tue – eksklusive bilder fra klekkeriet.”

Mauren med bladet var en av Antes folk. Tordivelen Tor kjente han igjen fra sist, og tvilte på at femfotingen ville bifalt dette valget av lektyre.

”Hva er det du står og leser? Jeg trodde du var kommunist,” sa Josef Eder K. spydig.

”Nei… Altså… Det var bare det at… Jeg var med å bygge denne tua,” sa den spinkle mauren unnskyldene og pekte i bladet.

”Jasså,” sa Eder K. tørt. ”Nå kunne du kanskje vise oss veien til sjefen.”

”Ja, selvsagt.” Mauren tok dem med inn under en såmaskin som sto og rustet under låvebrua. Der inne sto Femfot Ante og la ut en teori for Rødde Rydding om at maurene egentlig var kommunister av natur, og at det derfor ikke var nødvendig med en revolusjon.

”I løvtakets navn, vi spiser jo hverandres avføring, om ikke det er rettferdig varebytte så vet ikke jeg,” sa han med overbevisning.

”Ante,” avbrøt Josef Eder K. ham. ”Kunne du kanskje ta deg en pause fra det høytravende maursyrepreiket og komme ned på jorda til oss andre,”

Femfotingen så på ham med en blanding av forbauselse, fornærmelse og gryende stolthet.

”Kamerat K. Godt å se deg, din uforskammede insektseter. Jeg… Jeg mener vi,” her kaset Ante med hodet i retning kamerat Rydding. ”Vi har ordnet det du ba oss om.”

”Utmerket,” sa Josef Eder. ”Får jeg se den.”

Ante tok med seg edderkoppen og den melankolske billen og viste dem kaffeboksen som sto lenger inne under såmaskinene, voktet av sånn omtrent 378 gjenværende maur av ikke helt ulik politisk oppfatning.

”Utmerket,” sa Josef Eder K. og smilte.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: