Tordivelen spyr i skumringen

september 15, 2008

Kapittel 5: Arbeidsmaur og andre kommunister

Filed under: Uncategorized — tordivel @ 7:10 am

Les fra kapittel 1

Det så ut til å bli en sånn varm sommerdag som fluer elsker og tordivler hater. Fly og Fløy holdt seg en halvmeter over bakken, mens billen og edderkoppen kravlet gjennom gresset. De var på vei til maurtua, som lå i skogholtet utenfor gårdstunet.

Alle dronningmaur herifra til Billeby var i nettet til Eddy Nocop, men han hadde ennå ikke greid å sikre seg kontroll over de mektige fagforbundene eller de mange sosialistene, kommunistene, anarkistene og nihilistene, og Edder K. kjente noen karer i Arbeidsmaurenes Kommunistiske Parti maur/leninistene (AKP m/l), som han visste var villige til selge partifanen sin for å gjøre Nocop et pek.

”Tenk at en edderkopp måtte innrømme at han har undervurdert deg, hvordan føles det,” hvisket Fly til Fløy, så lavt at de ikke skulle høre det under ham.

”Ja, hva tror du,” svarte Fløy kokett. ”Men jeg tror vi har undervurdert Edder K. også.”

”Ja der sier du noe,” sa Fly.

”Han er mer enn en gammel grinebitersk edderkopp,” sa Fløy.

”Jeg har hørt rykter om denne bokholderen før,” sa Fly.

”Samme her. Det blir sagt at det var han som bygde opp hele gangsterimperiet, og at den eneste grunnen til at han stakk var at han ikke var skruppelløs nok til å bite sjefen i ryggen og overta roret selv,” sa Fløy.

”Tror du han planlegger å gjøre det nå?” spurte Fly engstelig.

”Nei, jeg tror han har blitt noe så sjeldent som en ærlig edderkopp. Han ønsker bare å få være i fred.”

”Jeg tror du har rett, men hva med tordivelen?” sa Fly.

”Jeg blir sannelig ikke klok på den billen. I det ene øyeblikket er han brutal og skruppelløs, i det neste myk og følsom som en marihøne,” sa Fløy.

”Ja, han er en gåte,” sa Fly.

”Men jeg tror vi kan stole på ham. Faktisk tror jeg vi er de første som noen gang kan det,” sa Fløy.

De nærmet seg skogkanten da de kom til en halvråtten pinne, som gårdshunden antagelig hadde dradd med inn på plenen fra skogen. Og innunder pinnen i en lysning i gresset satt en gruppe på 30 arbeidsmaur og grillet en målorm over et døende leirbål, mens de sang kommunistiske kampsanger. Da de fikk øye på Edder K. og tordivelen Tor, som kom krypende ut av plenen, falt de til ro. 60 skeptiske arbeidsmaurøyne stirret inngående på de to nyankommende.

Etter en lang trykkende pause reiste til slutt den største og sterkeste arbeidsmauren, som het Femfot Ante og var fra Alta, seg fra furunåla han hadde sittet på. Han beveget seg sakte mot edderkoppen og billen. Da han var kommet helt fram, smilte han overraskende og strakte fram det eneste forbeinet han hadde. Det andre hadde han mistet da han var med å bygge en to meter høy tue i Billebys drabanter. Eddy Nocops hadde bestukket inspektørene til å overse alt som fantes av sikkerhetsforskrifter. Etter det ble Femfot Ante, som hadde vært en lovende biljardspiller, kommunist og Eddy Nocops svorne fiende.

”Han gamle Josef Edder K., bokholderen i egen høye person. Jeg trodde vi hjalp deg å gå under jorda for over ei uke sida. Sa jeg ikke at du skulle holde deg lavt,” sa Femfot Ante.

”Jo, og et utmerket råd var det, men jeg har kommet til at jeg har noe uoppgjort,” svarte Edder K.

”Jeg forstår,” sa Femfot Ante og spurte ikke mer om det.

”Hvem fasken er panserkrypet?” spurte han i stedet.

”Det vil du helst ikke vite, men slapp av, billa er trygg,” svarte Edder K. ”Grunnen til at vi oppsøker deg er at du for det første er den eneste jeg vet jeg kan stole på, og for det andre fordi vi trenger hjelp til å løfte noe stort.”

”Da har du bætre mæ kommet til rett sted, snakker vi flere gram her?” sa Femfot Ante.

”Et kilo,” svarte Edder K.

Den store tøffe arbeidsmauren ble først bare stående å se på Edder K. Så sa han:

”Har’u spist hue dit? Steike meg. Et helt kilo!”

”Intet mindre,” sa Edder K. rolig.

”Da må jeg samle hele partiet og kanskje få med noen fra Rødmauraliansen også.”

”Jeg spør ikke hvordan du skal gjøre det, jeg spør om du kan,”

Mauren ble stående en stund og kikke opp i lufta, og la for første gang merke til de to fluene, uten å legge noe særskilt i at de var der.

”Om det kan skade Eddy Nocop, kan jeg klare alt,” sa han.

”Da har vi en avtale,” sa Edder K. og rakte Femfot Ante et ben.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: