Etter litt finforhandlinger var dealen spikret: Femfot Ante skulle rappe bondens kaffeboks sammen med sin hær av kommunister. Edder K. visste hvor boksen sto.
Som en del av Femfot Antes hjemmesnekrede vitnebeskytelsesprogram hadde han bodd sammen med en flokk rabiate husmaur i en kort periode etter flukten fra Eddy Nocop. De var verken kommunister eller anarkister, men bare plent gærne, antagelig fordi de ikke gjorde annet enn å tylle i seg sukker hele dagen. Men Ante, som kjente noen av dem fra sine glansdager som biljardspiller, hadde fått Eder K. innlosjert hos dem som en nødløsning, og de hadde i det minste fått hanm til å tenke på annet enn at verdens sinteste og mest hensynsløse psykokopp var ute etter å la all sin vrede gå utover nettopp ham. Så hadde han også blitt brukbart godt kjent på kjøkkenet til bonden. Sånn kunne han sende maurene av sted med presise instruksjoner.
På veien tilbake mot stubben tenkte Edder K. på hvor godt det hadde vært å treffe Femfot Ante igjen. Han var virkelig en bra kar. Og så tenkte han at dette oppgjøret med Eddy Nocop var like mye for maurens skyld som for hans egen. Han skyldte ham det, etter alt femfotingen hadde gjort for ham.
Resten av dagen prøvde de fire insektsheltene å leve så vanlig de kunne. Bikkja til bonden hadde gjort fra seg ikke langt fra stubben, så Fly og Fløy behøvde ikke å surre lange biten for å få seg noe i skrotten. Tordivelen Tor lå under et blad og drømte lange melankolske drømmer om et nytt og bedre liv, mens Edder K. kravlet omkring i sprekken sin, og utviklet planen med stadig større raffinement.
Utpå ettermiddagen møttes de til rådslagning før de litt senere skulle møte maurene.
”Det er mulig vi har et lite problem,” sa Edder K. ”Jeg kan et par gloser rauting, ellers kan jeg ikke meddele så mye som IQ’n til en knott på dyrespråk. Noe sier meg at det ikke står bedre til med dere, så hvordan skal vi få ut budskapet om konkurransen til dyrene på gården?”
”Nå gjorde du det igjen,” sa Fløy, litt snurt.
”Gjorde hva?” spurte Edder K.
”Undervurderte fluer.”
”Nåååå?”
”Bare sånn helt tilfeldigvis har jeg to måneder harde studier ved Billebyakademiet for Flygende Kryp bak meg. Jeg disputerte med en avhandling om bruken av bokstaven z i tordivelsk slangdannelse. Det var for øvrig på B.F.K. jeg traff min elskede Fly,” sa Fløy.
”Jeg var vaktmester der,” skjøt Fly beskjedent inn.
”Hva gir du meg? En flue med en doktorgrad. Vil du komme til saken,” gryntet Edder K., skremt av tanken på at han kanskje ikke var så intellektuelt overlegen som han var vant til.
”Saken er den at jeg i studietiden hadde gleden av å følge flere forelesingsrekker med Professor Mumle H. Umle, verdens mest språkmektige insekt, og de mest lærerike forelesningene var kanskje de i primitive språk, med særlig vekt på pattedyrs språklignende kommunikasjon,” sa Fløy
”Mener du å si at du kan snakke med dyrene?”
”Jeg sliter litt med å forstå geiter fra vestlandsbygdene,” svarte Fløy, og stirret kokett i taket.
”Nå vel, det avgjør saken. Da surrer du av sted og forteller alle på gården at konkurransen vil bli avholdt i morgen tidlig. Det er lov å spise hva det måtte være, og det blir lagt særlig vekt på særegne og nye smakskombinasjoner. Vær nøye med å opphause premiens verdi, og sørg for all del for at alle edderkoppene på låven hører hva du sier. De fleste edderkopper kan noen gloser av språket til det dyret de bor nærmest.
Men sleng ut noen sikkord på innsektsmål for sikkerhets skyld. Så får vi håpe at jungeltelegrafen gjør jobben sin i løpet av kvelden og natta sånn at ryktene når Eddy Nocop i tide. Vi andre drar for å hjelpe maurene å få ”premien” på plass.”
”Åh, dette blir spennende,” hvinte Fløy, som ingen doktor i innsektsmål har hvint før henne.
”Det er kanskje best jeg slår følge med henne,” sa Fly.
”Faktisk er han nesten like god som meg i griseprat,” sa Fløy.
”Det er vel ikke mulig å skille dere,” sukket Edder K. Så fisket han en bredbremmet hatt ned fra en flis på veggen, vinket med seg tordivelen Tor, og gikk.
Tordivelen spyr i skumringen 
Legg igjen en kommentar